25 blå

Etter en overnatting på eksotiske & idylliske Stensby Sykehus (se bildet) går jeg ut for å sette meg i bilen. Det er litt kjølig, men jeg er godt kledd (to lag med ull – hold kjeft, Leisha). Jeg ser andre pasienter stå og skrape sine respektive frontruter og er glad for at jeg tok meg tid til å legge på presenningen i går; jeg har bare noen froststjerner på sidevinduene og på speilene (som forøvrig er oppvarmet, så det er ingen sak).

Etter å ha skrapt siderutene setter jeg meg i bilen, og merker at det damper godt av pusten min. For å være helt ærlig så ble jeg litt kald mens jeg stod der og skrapte, og det blir ikke bedre av at jeg nå sitter stille i en kald bil. Jeg setter inn nøkkelen og vrir den om, og følgende skjer i løpet av noen brøkdeler av et sekund:

1. Nøkkelen passerer «acc», instrumentlysene tenner, og jeg registrerer at LCD-displayet til autochecken ser helt sprøtt ut, som en kalkulator med flatt batteri.
2. Nøkkelen treffer «start», og jeg hører den umiskjennelige lyden av en startmotor som får for lite strøm.
3. Jeg rekker såvidt å tenke «å faen».
4. Motoren tenner på første omdreining.

WTF? Jeg har hatt denne bilen i tre år, og den har aldri tent på første omdreining når den var kald.

Aldri.

Bare i dag.

I fem og tyve blå.

Jepp, det står vitterlig «-25°» på instrumentpanelet. Det forklarer hvorfor jeg syntes det var «litt kjølig». Men jeg har aldri hørt om en bil som starter lettere i -25° enn i +15°.

Den eneste forklaringen jeg kommer på er at tettere luft gir mer oksygen i innsuget, og at en magrere blanding tenner lettere, men for å være helt ærlig så tror jeg ikke så mye på den.

Stensby er i Gokk (bedre kjent som Minnesund), så jeg har ca. en kilometer fylkesvei, to rundkjøringer, og syv mil motorvei foran meg. Solen står opp mens jeg kjører sørover, og den formelig gnistrer, bortsett fra forbi Gardermoen – der er det tett tåke.

I bunnen av Groruddalen viser termometeret -22°, på Romsås er det -15° og fint skiføre. Snøskavlene rekker meg et sted mellom hoften og brystet. En helt vanlig norsk vinter på Østlandet... for andre gang på noen og tyve år.

Og nå blir det snart ny bil på oss – stay tuned!

Dette er for din oppmerksomhet

Av og til får jeg spam som er så hysterisk morsom at jeg bare må dele den med omverdenen...

From: "Patrick.K.W Chan"<mrchankwpatrick@gmail.com>
Subject: Dette er for din oppmerksomhet. 
Date: Sat, 20 Feb 2010 21:54:20 +0800
Reply-To: <patrick_kwwchan@yahoo.com.hk>

Dette er for din oppmerksomhet. 
(Executive Director og Chief Financial Officer) 
Hang Seng Bank Limited 
83 Des Voeux Road, Central 
Hong Kong SAR 
Epost: patrick_kwwchan@yahoo.com.hk 

Dette er for din oppmerksomhet 

Det er forståelig at du kan bli litt redd fordi du ikke kjenner meg, men jeg har en
lukrativ forretning forslaget av gjensidig interesse å dele med deg. Jeg fikk
referanse i mitt søk etter noen som passer mine foreslåtte forretningssamarbeid. 

Jeg er Mr. Patrick KW Chan direktør og finansdirektør i Hang Seng Bank Ltd Jeg har
en tåkela virksomheten forslag for deg. Jeg trenger deg til å hjelpe meg i
gjennomføring av en virksomhet prosjektet fra Hong Kong til landet ditt. Det
innebærer overføring av en stor pengesum. Alt om denne transaksjonen skal være
lovlig gjøres uten vanskelighet. Vennligst forsøke å observere ytterste skjønn i
alle saker vedrørende dette problemet. 

Når midlene har blitt overført til kontoen din, skal vi dele i forhold til å være
enige med oss begge. Jeg foretrekker du når meg på min private e-postadresse
nedenfor (E-post: patrick_kwwchan@yahoo.com.hk) og til slutt etter at jeg skal gi
deg mer informasjon om denne operasjonen.

Vær hvis du ikke er interessert slette denne e-posten og ikke jakte på meg fordi jeg
setter min karriere og liv for min familie på spill med dette arbeidet. Selv om
intet våger er ingenting vunnet. 

Ditt tidligst svar på dette brevet vil bli verdsatt. 

Vennlig hilsen 
  
Mr. Patrick K. W. Chan 

Har du sluttet å slå din kone, Nedkvitne?

Ikke så veldig saklig, nei. Men så er ikke Nedkvitne eller hans støttespillere så veldig saklige heller.

Professor i biologi Kristian Gundersen, for eksempel, mener at dommen truer ytringsfriheten, fordi man ikke alltid «klart kan skille mellom trakassering og faglige argumenter». Det er skivebom. Saken har nemlig ingenting med ytringsfrihet å gjøre; de eneste som mener det er Nedkvitne selv og hans advokat. Saken dreier seg om en ansatt som gjentatte ganger nekter å stille opp i møter der han er innkalt, som bevisst velger konfrontasjon framfor kompromiss, og tyr til grov sjikane mot sine medarbeidere og overordnede i stedet for å forsøke å imøtekomme deres argumenter.

Nei, Det er nok ingen andre enn Nedkvitne selv som er overrasket over dommen.

Nedkvitne påstår at han har vært utsatt for et komplott fordi han kommer fra et lavere sosialt lag enn sine medarbeidere og overordnede. Han illustrerer dette med at alle hans antagonister er vestkantfolk – sosser som har vokst opp, med hans egne ord innenfor 20 kilometer fra Blindern.

Si meg, Nedkvitne, ville du ha likt disse menneskene bedre om de kom fra, la oss si, Romsås? Stovner? Bøler? Holmlia? Eller kanskje de skulle de ha vokst opp utenfor Oslo: Lørenskog, kanskje? Eller Finstadrabben, som Tonna Brix beskriver som «et lite høl i utkant av Oslo»?

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, Nedkvitne. Alle disse stedene er innenfor 20 km i rett linje fra Blindern. De er til og med innenfor 20 kilometers kjøreavstand fra Blindern.

Tror du meg ikke? Se selv – siden du tydeligvis aldri har sett et kart over Oslo har jeg laget et kart som viser avstandene fra Aer (statuen på Frederikkeplassen) til hvert av stedene jeg har nevnt over.

Hvis du ser nøye på kartet vil du kanskje oppdage at hele Oslo, inkludert Nordmarka, er innenfor 20 km fra Blindern. Du mener altså at hele Oslos befolkning – 600 000 mennesker – 15% av Norges befolkning – forsøker systematisk å undertrykke deg? Da har jeg ikke en gang regnet med befolkningen i Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo (ca. 250 000 tilsammen) som også bor innen 20 km fra Blindern.

Jeg bor på Romsås og jobber på Blindern. Det tar meg et kvarter med bil, litt over en halvtime med T-bane. Men jeg vokste opp såvidt over 1 km fra Blindern (huset der jeg bodde er markert på kartet). Er jeg en drittsekk for det? Eller fordi jeg ser gjennom dine vikarierende argumenter?

Kanskje du skal se litt dypere i deg selv, Nedkvitne?